Vinteren har katteføtter, kattene går i sine egne spor når de skal inn. Dotter i ørene nå, suger en Doc lakrispastill herfra til evigheten.

Det er vel begrenset hvor mye man kan skrive om utsikten fra dette vinduet i og med at de meste der ute er stasjonært. Verandagulv, rekkverk – trærne har litt mobilitet, de tar skritt ut i vinden med alle sine ben, spaserer rundt i luften med vinden som muskler eller vilje eller begge deler, spaserer som i søvne,...

10.2. kl. 12.42. Kan jeg la vær skrive om min mislykkede i karriere nå?

24.10. Kl. 10.17. Det pøser ned, verandagulvet skvalper. Jeg står her inne i det gule lyst, ute er lyset grått, bladene har mistet fargene, det går i brunt og livløst grønt. Regnet bråker overalt, overalt. Tonn på tonn med vann fra de svevende skybankene, tonn på tonn. Heldigvis faller det ikke alt på engang, tenk deg et tonn med vann...

7.6. Kl. 15.41. Tok bilen til Sandefjord, ventet på K og C og Alica som kom med nattoget fra Gardermoen. Gikk ned til hvalfangerstatuen i mørket, gikk tilbake mot jernbanen. Kirken stod som et enøyd skrik i natten. Det var uhyggelig, jeg fikk frysninger, et stort bygg stod på den andre siden av gaten, noen vinduer lyste blast, det...

Oslo, 8.11. kl. 14. 10. Hei meg, lenge siden vi har sittet med en kaffe og en kanelbolle i Oslo, men nå gjør vi det, jeg og meg, bak hjørnet på Kaffebrenneriet, faktisk under inngangspartiet til Cochs pensjonat, det beryktede Saaby-losjiet. Akkurat vist min nytrykte bok på Norli i Litteraturhuset, der ville den unge mannen gjerne ha presseskrivet...

I går var vi på seiltur, jeg ba til høyere makter før vi dro: