5.8. kl. 10.23. Skal prøve å skrive på tom mage, slappe av i mellomgulvet som krymper seg bare jeg lukter på den beske kaffen. Det blåser ute, de små tynne eikene legger på ørene, blir lyse som hodebunner.

Dagbok. 20. 7. 10.38. Om bord i et østerisk fly leid av Ryan Air. Et stramt tak i magen nå – en Trang følelse all over.

21.9. kl. 12.17. 2022. Nå truer Putin med atombomber igjen. Ja, det er en festlig verden vi lever i du, det går jo bare rett vest, hvor fjernt er ikke dette, hvor innlysende er det ikke, at dette er fullstendig sykt. Selv en høyere norsk offiser fikk et skremt drag over øynene av spørsmålet: hva med Putins trusler mot resten...

Jeg og Marit var de første som kom.

DEN VILLE TIDEN PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLE 1994 - 1. DEL AV 2

19.7. kl.10.44. Café Balthasar igjen, selv om kaffen også her har noe surt og umodent over seg.

18.7. Praterstrasse. Skriver mens jeg går. Skyggefeltene av blader på stammen: to revnede trær som vinden prøver å pusle sammen.

17.7. kl. 10.27. Det grå været ser inn hotellvinduet i sjette. Og jeg ser tilbake etter en stressende frokost:

16.789889p0p8+++998990o9990+++++++0999+0 ble det til da jeg skulle klore bort noe stivnet søl mellom tast 8 og 9. Men de første tallene er riktig:

1. Selvportrettet maler seg selv