Nei, Monica var ikke et nøkkelhull til den jeg var, eller jeg brukte feil nøkkel. Etter et forhør basert på en vag mistanke ble jeg funnet bevisstløs og sydd sammen av Manohjelpen. Dr. Marco Mano i egen høy person kom inn på sykerommet. Blåmerkene mine var begynt å blekne, det måtte ha gått en uke. Mano spurte og gravde om...

Blogg
Siste skriverier
Romaner, trykk på "Forside."
Roman Trano våkner i et rom med pyntelige, men slitte gardiner og en høstkvist i en potte i karmen, den har noen små røde bær.
Jeg skyndet meg ut porten til kunstskolen i Mejlgate 53, løp gjennom det skuldertrange smuget til latinerkvarteret og inn på Café Engelen, en av lærerne stod bak disken, Jef Carstens. Det var bilder på veggene i mange farger. Men Café Engelen ser jeg for meg i hvitt, Café Drudenfos i grønt og Café Jorden i rødt. Like ved Engelen lå...
Århus 1981 og 1989
Første gang var jeg 19. Det var helt annen by, knapt en kafe å spore, jeg og Bjørn kom dit på den slurvete måten som var vårt varemerke, snek oss på en studentbuss i Hirtshals og lot som vi var en del av gruppen. Ingen av oss ante hvor vi var da vi snublet ut tre timer senere, mangelen...
Begynnelsen på min nye bok
1. Bredden, det er elvens hage – og der vokser de underligste planter
Fra boken som kommer ut i høst"Romanlegemet"
Ungkarsleiligheten til politiinspektør Ingemann lukter grått og litt skittent. Han har et kott på soverommet mot vonde lyder der ute. Et luft- og lydtett rom, som han kan løpe inn på ved støy. Mellom tallerkenene i skapet ligger små tøystykker fra hans mor, så det ikke skal gnisse, og stolene har myke poser rundt føttene og dørene smører han...
Fugletrekk over søppelkassene
5.7. kl. 9.08. Ute er det sol. Fuglene spiller gamle sanger om igjen og føler de samme gamle ting som titusen somre før. Jeg tygger i meg en fjerdedels Anthon Berg-sjokolade med plommefyll, og skriver for 6415. dag på rad.
Seiltur med en glatt sko
30.7. Jeg fikk på meg skoene, eller de fikk på seg meg, og de gasset og bremset meg ned til Kuviga der min bror svingte inn i sin lille lyseblå el-bil. Min nevø, Julian, var blitt enda høyere og raget over oss, sist uke var det motsatt, fikk jeg for meg.
Guden Finn
21.7. kl. 9.33. I går var ikke den beste dagen. Men en bra dag fordi det var en dårlig dag, kan man jo si, en skoletime med en oppgave som vi imidlertid ikke løste, K og jeg, og forså vidt Helle som vi skulle ta med på seiltur. Vi fikk ikke engang løst opp fortøyning, før hele seilturen havarerte.
Redigere mye eller lite?
Knasse som K kaller han (Knausgård) sa at han redigerte og kuttet minimalt. Endelig en støtte for teoriene til Dean Wesley Smith som jeg prøver å følge. Men så har det jo noe med talent å gjøre, med geni, Knausgård har det innbygd i seg, å kunne skrive hva som helst riktig komponert, han har det man kan kalle...