20.4. kl. 9.04. 2023. Stående skriving i dag også.

3.3. kl. 11.42. Fuglenes rop blir villere og villere, mer og mer insisterende, noen sier bare tvi-tvi, men så hardt at jeg lurer på hvordan jeg skal klare våren. De lød bedre i Ebbo. Fuglene og skogen bodde liksom i samme byggverk. Det er så mange forskjellige trær rundt vårt hus, men ingen skog, kun et lite tilløp til...

3.8. kl. 11. 04. Ikke før har jeg kommet meg på doen i Gretels hus – der jeg satt og skriblet ned noen ord om edderkoppen som bor i et hjørne av doen og er fredet – før vi suser rundt i bilen.

Jeg skulle bli maler, hele min ungdom gikk med til det, fra yrkesskolens grafisk linje under Ottar Helge Johansen til mitt første foto i mørkerommet ville jeg bli maler, jeg skulle løse koden, noe annet var en stor stygg strek over vakre drømmer, for da var mitt liv en fadese, en skam, det tenkte jeg alt som 20-åring; da...

14…………………………….øø, ble resultatet da jeg ville skrive klokkeslettet og måtte lete etter en tast som manglet i ryggsekken, jeg fant tasten, det var venstrepilen, nå kan jeg fortsette – her utenfor Espressohouse, og skrive slutten av klokkeslettet litt modernisert, eller modifisert, siden det er gått tid … 43.

Jeg og Bjørn tok en blås og gikk for å haike til det kristne møtet. Fikk vi haik? Nei. Vi busset til Kristiansand, sjekket tippekupongen på rutebilen. Jubel. Vi hadde vunnet. Bare en tier, men likevel. Taleren så satan og smådjevler overalt. Jeg kommer ikke nærmere Gud på slike møter. På madrassene i mørket besluttet vi oss for Danmark....

Jeg våknet og følte meg ikke som den jeg var da jeg la meg, ikke i det hele tatt, noe føltes borte, noe føltes tillagt, men på feil plass, hun som lå ved siden av meg føltes også borte, og jeg innbilte meg at jeg var et annet sted, innbilning selvsagt, helt vanlig det, sa jeg til meg...

Alt tok så lang tid da jeg var ung.

I alle år hadde jeg holdt meg unna rulletobakken, den smakte jo så vilt og grusomt, det var som å spise makrellen før du stekte den, ikke siden jeg var innlagt på et alkohjem på Fevik, ved en misforståelse, hadde jeg røkt de sakene, jeg var 19 da og vendte meg til det verste av det verste, Rød Mix...

Min mor skulle betalt Londontur for meg og min bror i 1981, så tyvlånte jeg en kjøreskolebil, og fikk passet inndradd i to år, og så utviklet jeg flyskrekk og når min mor ville ha meg med i 1992 hadde jeg ikke flydd på ti år. Den første tiden jeg bodde i Oslo gikk jeg med en underliggende angst,...