På gården med Ks søster og nevø. Midtsommerkveldslakt- og fødsel, og Buddhas første skritt.

22.6. 2023. 

St. Hans i Finland. Grålig og varmt ute. Vet ikke hva mer si. Dette dagbokkjøret gir meg mindre nå, tankene og ideene blir dårligere, mer er det ikke å si om det, må søke mer det magiske i livet.

I går slaktet de en syk ku og like etter fødte en sort og hvit ku en helt sort kalv.

Jeg gikk nølende bak K, Malena og sønnen for å ta kalven inn fra jordet. Malena fikk skubbet den tunge kalven opp på en trillebår. Jeg åpnet gjerdet, Alex dro trillebåren etter seg, Malena skrek til K at hun måtte passe seg, – de kjenner deg ikke, de kan bli farlige, hun mente kuene som fulgte etter trillebåren med kalven som var tung og hadde løpt rundt straks etter fødsel, jeg tenkte på Buddha, som gikk syv skritt ut av moren, men på jordet vokste ingen lotusblomster, – den er våt enda, sa Malena, den er helt nyfødt. Jeg fryktet å få halve flokken over meg, og det var bratt der Alex skulle buksere trillebåren over noen gummimatter i åpningen, mattene ga etter i det han dro så han ble rød i fjeset, jeg fryktet at kalven skulle velte ut, men det gikk, jeg slapp moren gjennom og festet sperringen på gjerdet, løp etter, snublet i mine egne ben og holdt på å ramle i skittbassenget.

I fjøset var moren urolig, hun drakk minst 20 liter vann, bøtten ble liksom hydraulisk tomme, den bare sugde opp innholdet, det var som om bøttene ble insugde i formen, den fikk kraftfor, kalven vinglet hit og dit, moren så ut til å kunne klemme den i hjel, om det falt seg slik, ingen umiddelbar kontakt der, moren spyttet ut diare og sist kom etterbyrden, den lille vaklet rundt med den røde navlestrengen ut, den som også hang fra moren, kalven viklet seg inn i morens fortøyning, holdt jeg på å si, det så farlig ut, helt til K viklet den ut, den lille fikk melk som Malena hadde klemt ut fra moren i en lysegrønn bøtte med gul tut i bunnen, så bukserte hun kalven over i en haug med høy i en smal boks.

Lukten av fjøs satt i nesen når jeg la meg og leste i Tomas Espedals erindringsroman, han skulle få ut sin bok i en usannsynlig ung alder og skrev at alle kan klare det, bare de jobber hardt og fokusert, poenget er at de fleste gir opp.

– Det tenkte jeg også engang, sa jeg til K neste dag.

K viste moren boken jeg hadde ombrukket og lagd cover til og rettet for min egen mor.

– Han arbeider i det stille, som en liten mus, sa moren.