Jeg skyndet meg ut porten til kunstskolen i Mejlgate 53, løp gjennom det skuldertrange smuget til latinerkvarteret og inn på Café Engelen, en av lærerne stod bak disken, Jef Carstens. Det var bilder på veggene i mange farger. Men Café Engelen ser jeg for meg i hvitt, Café Drudenfos i grønt og Café Jorden i rødt. Like ved Engelen lå Café Paradis med gamle møbler og en prosaisk, magisk stemning, som om himmelen var et støvete sted. På Engelen gjorde jeg det som var lettest, klorte ned tegninger, altså, tegnet du i et sett, så fikk du det i ryggmargen, det sa Horst Janson, det var eneste vei. Jeg gikk til den Libanesiske restauranten i tverrgaten, kjøpte en falaffel, den hadde en spesiell hvit saus som fikk den til å smake bedre enn alt annet.
Å bo på ungdomsherberge føltes litt midlertidig. Men en dag skjedde det noe lovende:
Jeg fikk høre om privat innlosjering til 100 kroner døgnet, gikk til kontoret og fikk en adresse. Rommet lå i øverste etasje på et murhus, taket over sengen var skrått og utenfor var det en liten gang til et kjøleskap og en liten hybelkomfyr.
Det en åndelig aspirant må gjøre er å studere skyene, leste jeg i Steiner, om alt annet går galt, er det veien. En kveld stod jeg i vestvinduet og gjorde akkurat det, formasjonene forandret seg langsomt, jeg så en verden som ellers gikk meg over hodet. Når jeg tenker på den hybelen, er skyene alltid en del av den.
Nå bodde jeg altså her i dette huset med skyene som formet seg og duften av høst fra hagen, men jeg måtte telle pengene, 100 kroner i leie hver dag, det ble 3000 kroner i måneden, knapt penger igjen å leve for da. Så da den gamle mannen i klassen sa at naboen leide ut, slo jeg til. Etter et hjerteinfarkt bestemte 55-åringen seg, han skulle starte et nytt liv, han sa opp kontorjobben og begynte på kunstskolen, litt som en ny Gaugin, dessverre tegnet han verre enn et barn, mer som en anspent voksen, jeg knadde ut en byste av ham, den lignet, men ansiktet sprakk i ovnen. – Det gjør ingenting, sa lærerinnen, – alt kler den smukke.
Jeg kjørte ut dit Århus bare er et sus og husene var flate. Som om de lå i dekning. Ekteparet som leid ut tok meg ned i et tomt kjellerrom, det luktet bare svakt av mur og fukt. På trappen ute sa mannen at de måtte ha 1000 i måneden. – Jeg betaler to hundre ekstra hvis dere kan sette inn en seng og et bord, sa jeg. De så nærmest sjokkerte på hverandre, men mannen nikket.
Nå startet et nytt kapittel. Jeg hadde egen hybel. Jeg var dansk, for fanden. I kjellergangen stekte jeg små, skrelte poteter som kom på et høyt glass med vann, lukten av stekte poteter og fiskefingre gjorde kjelleren til et lite hjem, alkohol drakk jeg aldri der under det flate huset i utkanten, jeg satt i lyset fra en enslig stålampen mens kvelden ble mørkere og leste i maktfulle bøker, Steiners verker, Laings, Grofs, Bertelsens Individuasjon, Kvantesprang, Drømmer og chakraer, Dybdepsykologi 1-4, nå var damer, kunst og Bertelsen det eneste som stod i hodet på meg, spedd ut med fødselmatrisene 1-4 av Grof og stoff i samme gate, og sidegater, for jeg leste også i Bhagwan Ranjesh samlede, prøvde pusteteknikker og drømte om en fugl som fløy inn og ut av neseborene. Jeg leste i Jung at Yoga ikke passet for det vestlige mennesket og avsluttet et års praksis. Litt dumt egentlig. Jeg skrev ned drømmer, og ikke bare det: Jeg tegnet dem med mangefarget penn etter metoden fra Bertelsens, Drømmer chakrasymboler og meditasjon. Hvert chakraområde kunne fylles med en type drømmer. Drømte du om en blå fugl, så tilhørte selve fuglen luftelementet og brystchakraet, mens fargen blå stammet fra halschaktraet, og slik fortsetter du å tegne inn drømmer til du får en anelse om hvor du befinner deg, hvilke chakraer som er blokkerte eller åpne, hvordan de er det, hva du kan gjøre. Som vanlig ga jeg alt, og som vanlig kom jeg ingen vei. Fordypelse i Bertelsen kulimenter i en drøm:
Jeg lå nederst i en køyeseng på et ungdomsherberge, leste i Jes Bertelsen, da skjedde det vanvittige:
Jes Bertelsen kom inn døren.
Han var liten og hadde et merkelig og skjevt hode, lignet på Pål Bang Hansen, boken lå oppslått mellom oss, og jeg bemerket sammentreffet. Plutselig kastet han seg over meg og angrep meg med våte kyss i nakken og på halsen. Noen av kyssene kilte på en litt velgjørende måte. Men situasjonen frastøtte og sjokkerte meg. Jeg hev Jes av meg uten vansker. Spurte om han ikke var interessert i meg på andre måter enn den seksuelle. Det var han ikke.
Våknet med en knugende, syk følelse. Det tok noen sekunder, eller var det år? før jeg forstod at drømmen ikke hadde noe med ham å gjøre, men med meg, måten jeg studerte på, alt jeg leste stod i veien for veien. Du må kløyve Buddha i to for komme til Buddha, som de sier.
