Da jeg gikk og sultet i norges hovedstad som fattig kunstner (1992)
RULLINGSEN GJØR SITT INNTOG
I alle år hadde jeg holdt meg unna rulletobakken, den smakte jo så vilt og grusomt, det var som å spise makrellen før du stekte den, ikke siden jeg var innlagt på et alkohjem på Fevik, ved en misforståelse, hadde jeg røkt de sakene, jeg var 19 da og vendte meg til det verste av det verste, Rød Mix no 3. Nå var jeg blakk, og ferdigsydde sigaretter kom ikke på tale, jeg lånte penger i små porsjoner fra min gamle venninne, Helga, og utenfor Nordraak i stekende sol lånte jeg 50 til, jeg skrev alt ned i en liten bok:
– Du skal få det tilbake når ting flasker seg, sa jeg og nippet til isvannet.
– Ja, ikke tenk på det, sa hun, men det begynte å bli pinlig, for jeg så ingen ende på denne smålåningen, jeg brettet ut den grønne femtilappen på det varme metallbordet, hev på noen kronestykker med en skarp innpakket lyd, det kunne gå. Jeg gikk i kiosken under SAS-hotellet og så i hyllene. Hmm, Eventyrblanding, det hørtes da OK ut, jeg ga blaffen i å tenke på mat og brukte pengene på tobakken, det virket smartest, den ville holde lenge og jeg hadde da noen skorper på hybelen til Magne. Tidemanns Eventyrblanding … hver pakke var litt forskjellige i smak fant jeg ut senere, og selv denne pakken forandret smak etterhvert som du gravde deg nedover. Den kunne smake som shampoo og Sterilansåpe, den kunne smake ramt, den kunne smake som mugne jordbær, den kunne smake gammelt høy og noen ganger smakte den det jeg forbandt med et inntørket lik. Men den var alt jeg hadde, den eller abstinenser. Senere gikk jeg over til den hvite Petterøs Ekstra mild, det var en mer stabil tobakk uten de store harde tobakkstrevlene du kunne finne i Eventyr.
Det gikk et døgn så var jeg var tom for skorper, jeg følte meg hul, men da var tobakken til hjelp, den gjorde meg kvalm nok til å stagge sulten, i tillegg ga den en fin svimmelhet. Jeg slo 923400 til lukket sub-akutt post 1, og spurte om Helga var på jobb, det var hun, men hun var blakk.
– Jeg skal se hva jeg kan finne, sa hun, og på kvelden fikk jeg en hvit plastboks med kokte poter og grønnsaker og fisk fra Gaustad.
