Fra Atlas til Leipzig

Ved et lite bord bak hotellet

med en høy,

smalere enn

den er høy,

kaldere enn

den er smal,

friskere enn

den er kald –

øl

13.500 svette skritt

fortjener det ... til fots, ikke

misforstå

alt er tomt, nytt, smalt med nystøpte fliser under

en nyskurt himmel som lukter blå

grønnsåpe og vaskebrettskyer

vi passerte himmelen over Berlin

under jorden

i den råtne

lukten av jordslåtte uniformer og

gamle togvogner

vi kom fra Hamburgs hovedbane nedtrykt av

Atlas som

knelte

så hardt

at det

verket i

issen;

eller det var stemningen i vognen

den 270 kilo tunge titanen stod bortgjemt midt

i en dam –

med mer støv enn vann og med kloden

som en badeball på nakken –

helt fra krigens dager og frem til

2023

da gned jernbanen irr og fugleskitt av

ekvipasjen og satte den

der den ble tatt

ned

da en østerisk

inn-

vandrer

ønsket seg verden så mye at Tysk-

land knakk

ryggen.