Hva jeg fant i min gamle rutete dagbok fra gymnastiden

Dagbok vinteren-81:

Jeg og Bjørn tok en blås og gikk for å haike til det kristne møtet. Fikk vi haik? Nei. Vi busset til Kristiansand, sjekket tippekupongen på rutebilen. Jubel. Vi hadde vunnet. Bare en tier, men likevel. Taleren så satan og smådjevler overalt. Jeg kommer ikke nærmere Gud på slike møter. På madrassene i mørket besluttet vi oss for Danmark. Prøvde å krype ut vinduet. Da det ikke gikk, spurte vi rett og slett en av vaktene om å få gå. På ferga kjøpte vi Bacardi og Gin. Sov på gulvet. Bølgene var formidable. I Hirtshals kom vinden i vanvittige kast. Vi prøvde å haike til sentrum, uten hell. Vi slang oss på en buss fra ferga, blandet oss med langhårete danske studenter. Da bussen passerte Ålborg, skjønte vi at vi hadde gjort en tabbe. 150 kilometer senere snek vi oss av. En ny dansk by. Men hvilken? Vi tok en buss og gikk hit og dit, havnet ved noen skinneganger bak stasjonen som het Århus banegård og krøp inn i en lastevogn. I den mørke skitne vognen, fantaserte vi om ukjente steder. Men toget rørte seg ikke. Vi prøvde et nytt før vi ga opp. Når vi gikk inn i jernbanehallen begynte toget å bevege seg. Det skulle til Hamburg.

Et overvåkningskamera hang i taket på kiosken i hallen. Jeg stjal likevel en eske ost. En ekspeditrise stod 30 cm i fra. Toget til Hirtshals gikk om tre kvarter, det ville koste oss 160 kroner, vi hadde bare 78.

Vi gjemte oss på en snuskete do. Noen støt og toget var i gang. Vi byttet doer for ikke å bli tatt. Etter to langtrukne timer vred noen om låsen utenifra.

– Vi vasker hendene sa jeg. Springen stod på i tilfelle. Konduktøren luktet alkohol, Jegermeister: – Hvor kom dere på? – Forrige stasjon, vi skal til Hirtshals. - Det kostet 38 kroner til Hjørring.

Vi ventet i over en time i kulden på Hjørring. Jeg knabbet en brus før vi halv sju hoppet på toget til Hirtshals.

– Katastrofe, sa jeg, - ingen steder å gjemme seg, fins ikke en do.

– Vi hopper av, sa Bjørn.

– Og så?

Diseltoget stanset all diskusjon ved å starte. En konduktør kom. Jeg viste han billetten til Hjørring: – Ugyldig. – Nei, billetten rekker helt frem, de sa det. Mannen benektet hardnakket. Jeg lot som om opplysningen trengte inn som et bombesjokk, Bjørn hulket overbevisende og sa vi var blakke. Konduktøren nølte, tok frem tangen og klippet billetten uten et ord.

Vi drev litt rundt i Hirtshals før vi fant ferga. Om bord stjal jeg en muffins i plast som vi delte. Vi døste i noen timer. Jeg kjente bølgene, uhyggelig store under båten. (Senere leste vi i avisen om stormen på Skagerak).