Hvorfor står så mange forfattere stille (i begge retninger)? (Ai-bildene er knipset av meg)

20.4. kl. 9.04. 2023. Stående skriving i dag også.

Råd til den refuserte som aldri gir seg:

Tastebrettet:

Det hjelper ikke å ha stamina hvis du ikke korrigerer, ikke fokuserer, du knytter ikke skolissene fortere selv om du gjør det hver dag i femti år.

Slik også med tasteslag – du må legge bevisstheten i det:

Hva er grunnen til den konsekvente tastebommingen så mange lider under? Hvordan rette på det?

Om og om igjen øve på det, men bevisst.

Slik også med hovedresultatet av anslagene – selve skrivingen. Hvorfor skjer det null, hvorfor gløtter ikke et forlag på øyet? Holder du stadig på med enkelte feil som kutter all kontakt med verden? I tilfelle hvilke?

Så hvordan knytte de litterære skolissene bedre?

Jeg har begynt på mitt prosjekt, hvordan skriver andre? Hva er grunnen til at Austers og Singer leses av millioner mens noen leses av 25? Hva er grunnen til at hundre tusen andre forfattere får forlagene til å lette på øyelokket, mens en forfatter bekjempes av sin egen skygge, sitt verk.

Leser i Paul Austers Moon Palace og i Tomas Espedals Dagbok – og tolker og skriver av. Det føles OK å gjøre det, uansett om jeg lærer noe eller ikke. Etter hvert; se mer på formen og på enkelthetene, hva får disse bøkene til å ta så mye plass? Nå er det jo litt forskjell på Espedal og Austers, men han skriver bra. Prøver å finne ut hvordan de river leseren med seg, hvordan de gir romanen virkelighet, ja, det siste har jeg allerede funnet litt ut om hos en av dem: 

Austers beskriver detaljer. Detaljer er virkelighet, det viser at han har vært der – nøyaktige summer, navnene på gater, butikker hoteller, selv politimannen som finner onkelen død får sitt navn påskrevet. Summene han får for brukte bøker og autografer skrives det mye om, og hvor mye han har å leve for, og konsekvensene når pengene må ta slutt, og måneden det vil skje. Mye show blandet opp med endel tell. Han drar også detaljene videre, politimannens navn er Neil Armstrong, og onkelens band heter noe med moon, og i vinduet kan han se det store lysskiltet til hotellet med bokens tittel. Bøkene han arver fra onkelen lager han møbler av, og når økonomien skrumper, åpner han en og en bokkasse, leser hver eneste bok og selger dem og slik kler han langsomt av rommet, lar møblene gå i oppløsning i takt med livet han lever.

Feilslag på tastene:

Stopp opp litt, observer hva som skjer når du lar fingeren komme på å før p, det er en hast som ligger bak, du oppdager hvordan du spenner deg i magen, hvor lite meditativt dette er. Og gjennom trinn for trinn å oppdage hvorfor du slår feil, avdekker du også hvorfor skrivingen din ikke slår an. Du har ikke glede av skrivingen, du kan ikke dvele i den, bade i den, nyte den, nei, du haster videre til neste bokstav. Du trenger kanskje ikke å gjøre så mye med den litterære delen, hvis du bare lærer å slå riktig på tastene.

Ide til skrivekurs: Hvordan bli en stor forfatter            ved å ha riktig innstilling til tastebrettet:

Hele tiden tar du deg selv i å ikke la fingrene hvile i hver bokstav, fingeren dine vil fly videre før spikeren er inne. Du spikrer opp hus leseren skal bo i, så ikke la fingrene flakse som høner i kamp om et frø. Noen ganger tenker jeg det er bedre å skrive med én finger. Skriv med avslappet mage, begynn i det små, ikke skrive et hus, ikke skrive en hytte, skriv bare et lite rom – men med utsikt.