Writing in to the dark(begynnelsen på en roman i WITTD-serien).

1. Forfatteren
 
FÅR VEL VARME OPP LITT før jeg setter i gang med skrivemetoden til D.W. Smith. WITTD (Writing in to the Dark). Denne teknikken skal hjelpe meg å treffe på virkelige karakterer i noe jeg kaller Romanens dimensjon. Jeg sa til mitt ubevisste at nå er jeg klar. Jeg sitter her på cafeen og venter. Det stritter i mot. Men motstanden er veien å gå i følge boken jeg leser nå, The War of Art.
    En tretthet siver inn, når jeg går utover det rent dagbokaktige. Så da er det veien å gå. Tretthetens vei? Jeg vet ikke helt det, du må skille mellom motstand og motstand. Steven Pressfield som skrev The War of Art, mener motstanden er kompassnålens magnetiske nord. Dit må du styre. Men jeg har motstand over hele linja, bortsett fra å skrive dette. Det er lett. Men det er eneste vei jeg ikke må gå. For det er dit tyngdekraften vil. Til det som går lett. Slik du sitter og ser på TV og spiser potetgull isteden for å gå en tur i skogen. Pressfield skrev i 30 år uten å komme noen vei. Hver morgen satte han seg for å skrive. På den andre siden satt demonen: MOTSTANDEN. Men der dragen vokter, sier han, der skal du se. Der venter det dyrbare.
    Mannen bak WITTD (Writing in to the Dark), Dean Wesley Smith, sa noe annet.
    Han sa, flyter det ikke må du stoppe, for da skriver du gal vei.
    Alt dette forvirrer. Hva er riktig?
    Du må skille mellom motstand og motstand. Sabotørens motstand og hjelperens motstand.
    Akkurat nå heller jeg til WITTD. Jeg sitter i solskinnet på Espressohouse og ser inn i mørket.
 
Jeg venter på en roman: