Lage sin egen friundervisning i skriving

Råd til en mislykket forfatter 9.3. 23.

Spiss blyantene og sansene og begynn å studere:

Hvordan forandre på skrivingen så den ikke blir oversett?

Hvordan bli mindre knekt av nederlagene?

Hvordan ha mer glede av skrivingen?

Hvordan forhindre at nederlagene går ut over skrivingen?

Hvordan bruke nederlagene som peilestav?

Prøv forskjellige skrivemåter.

Studer gode forfattere, skriv av for å få det inn.

Fjodor Dostojevskij sa: Skrive så et barn på syv år kan forstå det.

Du må kunne lese gjennom manuset uten å miste fokus.

Let etter hvite flekker, fyll ut kartet.

Skriv i Writing In To The Dark: Dvs. bordet-fanger-modus (det du skriver skal ikke forandres etterpå). 200 prosent fokus. Vri hjernen og få det ytterste ut av hver setning.

Fordyp deg til skrivingen er noe du har mellom hendene og kan forme liv med.

Eller skriv som om du sitter og tenker for seg selv, meditativt. Som meg nå.

Tennisspilleren Rafael Nadals onkel sa: – Gi absolutt alt i hvert eneste slag.

Ha en skoletime hver dag: Lær av et bra dikt, et bra avsnitt. Og hele tiden gå videre.

Skriv en helt annen type bok.

Ikke stang i veggen som en blind okse. Er det riktig retning? Løper du på tredemølle? Er hodeverken veggen sin skyld? Trenger du hjelm? Bør du finne en rambukk? Er døren åpen? Er alt bare en murvegg? Studer hele veggen.

Hva er veggen? Forlagene og publikum og dets liker. Og deg selv. Skaff deg klatreutstyr. Husk isøks. Det kan bli kaldt.

I går ble min første dag med friundervisningen, skoletimen: Hvordan forstå hva andre gjør bra?

Satte meg i det analoge hjørnet, i den myke dyre skinnstolen, en klam og kløende følelse fra ansiktet til fingertuppene – som bladde i Tomas Espedals Dagbok. Skrev av den første siden for hånd.

Espedals bok var på en måte slått i små stykker, som trengte dveling. Det speiler seg i skrivemåten: Han går ut i skrivestuen kledd i dress – fordi det å skrive er en høytidelig anledning – han skriver med blyant, noen få ord som han visker ut og slik fortsetter det, til han endelig har spart opp en to-tre ord og kan fortsette. Noen setninger føles derfor uekte, pretensiøse og lite spontane. Men metoden kan også blotte kjernen. Espedal skriver setninger som: Utsikten fra terrassen: min mors begravelse. Han fortsetter med å beskrive en himmel av jord og skyer. Lukten av sol og mørke. Gravrommet. Det var det beste til nå. Lukten av sol og mørke, og ordet gravrommet som gir luktene et sted å være. Ute og inne opp og nede blandes, død og liv blandes.

Fant to bøker til, i bokhyllen i kjelleretasjen. En krøllete Moon Palace av Paul Auster og en støvete og gulnet Sjasja av Isaac Bashevis Singer. Skal liksom finne ut hvorfor disse oversettes til 40-50 språk og jeg ikke kommer i lokalavisen. Ikke det at jeg jager etter å komme dit.

Også Paul Auster skrev for hånd, før han tastet ordene inn på en skrivemaskin: