Bestemte meg for å sende dette dagbokbladet i dag, så oppdaget jeg at det var kvinnedagen, det var ikke meningen, og viser bare hvilken dårlig timing jeg har. Uansett: Gratulerer alle undertrykte kvinner, og alle andre også! Dette er ikke ment personlig.

Kaffebrenneriet over Stortinget. Står og snuser inn lukten av Americano og brioche med rosin. Tar en bit, tilsetter kaffe. Blar på nettet for å finne hvem som er redaktører på Oktober. Mange damer, men også et par menn. Det var ikke så ille. Sjefredaktøren hadde studert feministisk litteratur, oppløftende for menn som søker? Tvilsomt. Så fant jeg et stykke som forsterket mine mistanker:
      

    - Men det er ikke nok å være dame for å bli utgitt, kvaliteten er selvfølgelig det viktigste, sier Kari Marstein til Dagsavisen. Hun er redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal, hvor alle årets fire debutanter er kvinner.
    Marstein har ikke inntrykk av at flere kvinner enn menn sender inn manus. Men også i 2014 var alle de fire debutantene ved Gyldendal kvinner.
    - Og året før det hadde vi jammen meg også utrolig mange damer. Seks kvinner og en mann, sier Marstein.
    Bare to menn har debutert ved Gyldendal de siste tre årene, mot fjorten damer.

På forlaget Oktober er årets tre debutanter kvinner. Det samme gjelder for de totalt sju debutantene i 2014 og 2013. Redaktør Cathrine Narum understreker at kjønn er uvesentlig i utvelgelsen.
    - Vi ser ikke etter kjønn eller tematikk, men etter den litterære kraften.
    - Kan kvinnedominansen bli et problem for unge, skrivende menn?
    - Fordelingen mellom kjønnene vil jo variere over år, og det gis ut mange unge menn også. Fortsatt er det vel menn som får mest oppmerksomhet i media.

To menn mot 14 kvinner. Jeg teller på fingrene til jeg kommer til 14, og så teller jeg til to. Og i Oktober, 10 damer, jeg teller på fingrene til 10, ingen menn. Og så snakker hun om unge menn, hvorfor det? Ja vel, da vet jeg hva vi har å sloss mot. En kvinnebølge.
    Jeg mener, når ti kvinner og null menn utgis fra 2013-15, hvor tungt kan jeg ta det hvis jeg refuseres? Vi menn har jo statistikken i mot oss her.
     Nå spilles Volare her. Jeg tenker på mitt vanvittige manus Volare, og kanskje er det tommelen opp for den. 

Klassekampen har gått gjennom 2018-katalogene til de fem største skjønnlitterære forlagene i Norge: Aschehoug, Gyldendal, Oktober, Cappelen Damm og Samlaget. I tillegg har vi tatt med datterforlagene Tiden, Kolon og Flamme. Opptellingen viser at 31 forfattere har debutert på disse forlagene i år, og at hele 23 av dem er kvinner. Flest debutanter har Cappelen Damm - sju stykker. Samtlige er kvinner.

Ingeri Engelstad er forlagssjef i Oktober, som bare presenterte én mannlig forfatterdebutant i 2018. Hun forteller at hun flere ganger har lurt på hvor det blir av stemmene til de unge, mannlige forfatterne.
     Oktober har gått fra å ha to kvinnelige forfattere i stallen på 1980-tallet - Tove Nilsen og Mari Osmundsen - til ofte bare å ha kvinnelige debutanter.
    - Man mister jo fortellinger om verden fortolket fra en ung manns synsvinkel. Akkurat dét perspektivet savner jeg, sier Engelstad.

Hva med alle de menn som sender. Hva ville man tenkt hvis en mannlig forlagssjef sa det samme om kvinner, en mann som bare gir ut menn: Jeg savner den unge kvinnens synsvinkel. Hun er jo ikke i stand til å se hva hun signaliserer. Hun ville sett det veldig tydelige hvis det kom fra en mann.
    Nei, jeg får gjøre slik som de gjorde før i tiden, bare omvendt, ta et kvinnenavn når jeg sender til forlag.

    - At det jevner seg ut, er positivt - vi vil jo at litteraturen skal kunne speile verden og samfunnet. Derfor burde det heller ikke være et mål i seg selv at det skal være en overvekt kvinner, sier Engelstad.

Hvordan kan hun snakke om utjevning når et forlag kan gi ut 7 kvinner og ingen menn? Nei, det er vel slik at uansett hvem som får makt, så passer de på sine. Når et forlag bare gir ut damer, så må det vel snart ringe en klokke. Dameforlag. Ærlig talt, menn er ikke dårligere. Kanskje jeg bare må sende inn til det snur. Ja, om 20 år, når jeg, om jeg får leve, er 77. 
    Statistikken holdes litt oppe til menns fordel fordi enkelte forlag som Flamme og Tiden har en overvekt av mannlige debutanter, og hvem er det som er redaktører der?
    To menn i Flamme forlag.
    Jeg sjekker Tiden:
    Tre redaktører og to av dem er menn, i tillegg er forlagssjefen mann.
    Dette sier jo alt. Den kvinnelige redaktøren i Tiden hadde dessuten et jeg-vet-ikke-hva-syns-du-utrykk. Så hun kan de vel styre hvor de vil. De yngste mannen virket ikke helt fokusert, og sjefen virket kald og ikke til å rokke ut av et A4-syn. Den tredje redaktøren hadde også et sementert A4-blikk. Jeg tolker dem i forhold til hvordan de ville likt det jeg skriver, så jeg er vel overkritisk. Damen så ut som om hun likte de lette og ordinære fantasy-bøker for ungdom og barn. Jeg håper alt dette er feil og at jeg får bevist at det er feil, i og med at jeg kanskje skal sende manus til dem. 
     Jeg trodde at jeg skulle skrive meg bedre og bedre og slik bli blant den lille delen som har størst sjanse for å utgis, og sende så og så mange ganger for å øke sjansen, men så viser det seg at det ikke er nok, man må være dame, og ikke nok med det, ung dame.
    Jeg er blitt en del av det svake kjønn. Jævla kvinnesjåvinister! Ned med kvinnesvina, maktsvina:)!:)!
Fikk ikke sove i natt og gikk bort til laptopen etter å tatt en halv sovetablett.
   - Hva er det riktig å slå opp på? spurte jeg ut i luften.
    - Stephen King var svaret.
    Slo opp på Stephen King, advice.

1. Skriv til deg selv, senere bekymre deg over publikum. Du skriver en historie til deg selv, når du går gjennom den tar du ut alt som ikke er historien.