Nye oppdagelser i The Obstacle is the Way – avsluttes med en hestehistorie.

Notatdag 3

– Jeg sliter stadig med å forstå hvordan alle de motiverende ordene skal kunne overføres på blanke refusjoner, sier du kanskje.

– Refusjoner? sier jeg .

– Ja, de er så mange, og så blanke.

– Blanke refusjoner, sier jeg og blar i boken om stoisismen. – Ligger det noe i veien, så gå utenom, sier Holiday. Rett ut sier han det. – Om kriteriene til forlagene eller galleriene ligger i veien for det du skriver eller maler, gå utenom de kriteriene.

– Ja, men det har jeg gjort, sier du .

– Og hva skjedde?

– Ingenting, det var hindringer i veikanten også.

– I veikanten også?

– Ja, og hva nå? 

– Ta en enda større omvei, sier jeg og klør meg i hodet. – Gå lenger ut enn grøftene.

– Hvor da?

– Jeg vet ikke … Gå ut der det er mer villmark, der ugress og underskog vokser, der det er lett å brekke en fot og få et flåttbitt, der det er tungt og dypt å gå, der du knapt hører en lyd fra motorveien du ikke slipper inn på. Se hvor langt du må løpe ut i det du skriver – lirke hit og dit, sette inn bilder i det du skriver, sette inn klisterlapper, sette inn etiketter fra en glemt tid, hva som helst, holde materien du jobber med levende, slik at den kan bevege seg i alle slags terreng, i naturen.

– Er det alt?

– Nei … vent litt, det er mer. I dag tidlig leste jeg om å gjøre det verre. En kjent strategi, sa Holiday – er det ille,  gjør det enda verre, til du bryter gjennom på motsatt side, minus og minus blir pluss. Men jeg må innrømme at det var enda en av rådene jeg ikke klarte å overføre.

– Ikke du heller?

Jeg rister på hodet. – La oss se på det med lupe. Jo, han mumlet noe, Holiday, på slutten av kapittelet, det som gikk på å trekke seg tilbake, han ymtet om å prøve noe helt annet ... jeg må se på det igjen. Kan vi ikke snakkes i morgen?

Notatdag 4

– Hvordan gikk det med lesningen? sier du neste dag.

Vi møtes på en kneipe med vond kaffe i depressive kopper og døde tangosangere i høyttalerne. Det er et sted der mislykkede kunstnere går.

– Jeg har prøvd, sier jeg, – prøvd å overføre det Holi sier som høres så tilforlatelig ut på selve saken; motstanden mot det man vil. Men jeg finner ikke ut av det. Igjen, hvordan bruke stryken i de som avviser deg mot dem? Hvordan bruke suvereniteten og styrken til forlagene, galleriene, pikene eller guttene som sier nei – mot dem. Det høres så bra ut; bruk kraften i motanden mot motstanden. Men hvordan?

– Nei, jeg vet ikke, sier du, – jeg er ingen livskunster, jeg har ingen praktisk sans i slike hensender.

– I hvilke henseender? jeg snuser i kaffen og får en flue i nesen.

– Nei, jeg vet ikke, sier du og vifter på en øl som i havsnød. – Når det gjelder å gjøre noe som er bra for meg og mitt er jeg en analfabet.

Joda, hvem har det ikke slik, tenker jeg, heller ikke jeg har den typen intelligens, og nå mens jeg skriver føles hodet som et bittelite rom uten oversikt, innsikt, utsikt, jeg klarer knapt å tenke, jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere det jeg har på hjertet.

La oss spa opp metodene Holiday refererer til.

1. Bruke styrken i motstanderen i mot ham.

Det er jo rene jiu-jitsu, og her fant jeg hjelp når jeg bladde i kapittelet:

Noen ganger må man være tålmodig, vente på at luften skal gå ut av en midlertidig hindring. Vil vi for mye, spinner vi oss bare dypere ned i sølen.

2. Ikke angripe der motstanderen er sterkes, gå for små slag, angrip fra ulike vinkler, gå for sikre vinnere med få tap.

3. Gå utenom hinderet, prøve et mindre hinder etc.

4. Thomas Edison-modellen: Prøve alt for å få hull på (det store) spørsmålet som et eksperiment er. Spør utallige små spørsmål, selv de mest håpløse dirker skal prøves.

5. Originale sleipe løsninge – som når det ikke er lov å bygge broer, gjør du noe annet, du legger ut midlertidige pongtonger. Ingen spør om metoden når skipet, bygget, boken er i havn. La resultatet diktere metodene.

6. Skille mellom hva som er opp til oss og ikke opp til oss:

Følelsene, dømmekraften, kreativiteten, innstillingen, perspektivet, lidenskapen, valgene, viljen – kommer fra oss

Og hva er ikke opp til oss? Alt annet, sier Holiday.

7. Glem det store bilder, forstørr de små delene, fokuser på øyeblikket.

8. Se situasjonen objektiv som om den gjaldt en annen. Tenk på hvordan denne andre kunne løst ditt problem.

9. Snu hindringen opp ned, hva ligger under?

Imponerende mange vinkler han har funnet, Holiday, bare ved å bla fort gjennom fant jeg altså disse, det kommer helt sikker flere, og jeg har nok oversett noen.

I går – på Frivold travpark utenfor Grimstad – holdt vi på i to timer med å få Fimur, Ks unge vallak, inn i hestevognen. Jeg ga opp og kjørte hjem for å varme middagen som noen dessverre hadde spist Men jeg lagde ny og imens holdt K på med den umulige hesten.

Folkene der som hjalp henne og K selv brukte mange av metodene til boken, de rygget hesten bort fra vognen og så frem, leide den i sikksakk mot vognen. Men ingenting hjalp. Den hadde et traume fra året før, da ble den pisket inn i vognen på det stedet.

Jeg spurte hva som til sist fikk den inn. Hun sa den bestemte seg for at den ville. Men jeg så det slik at den:

1) Var slitt ut, ikke fysisk, men mentalt.

2) De tok en pause på en halv time. K og hesten delte en mandarin og den spyttet ut en båt.

Det vil altså si at du jobber til motstanderen er trett. Du tar en pause – så motstanderen slapper av, du deler en frukt, han legger ned garden, mister fokus – og prøver igjen. Hesten var dessuten enormt sulten, spiste opp all grøten i bøtten foran i hengeren i noen få jafs.

                                                      *

Boken: Det er ikke noe som heter tilbakeskritt, problem, hindring, det er bare muligheten til å gjøre noe på en annen måte.

1 Perception. Historien du forteller deg selv om problemet har alt å si.

2. Action. Hva du gjør

3. Will. Amor fati. Aksepter at noe ikke kan overvinnes, vent, bytt beite.