Understrekninger i boken om hvordan takle motstand; "The Obstacle is The Way"

Så like før min bursdag – mens fuglene skinte og solen sang – tok jeg fatt på en ny runde med The Obstacle is the Way.

Jeg noterte ned understrekninger i boken.

Holiday begynte tidlig å snakke om de som hadde alle odds mot seg, piloter med dårlig syn, folk med feil rase, de måtte være dobbelt så gode, men det tok de som en utfordring, skriver han. De kjempet hardere, så etter snarveier og svake punkter, fant allierte blant fremmede fjes. Alt var en hindring de måtte snu.

When you have a goal obstacles are teaching you how to get where you want to go – carving your path.

Tre disipliner:

Perception, Action, and the Will.

Del 1 heter Perception.

Så kommer første kapittel som heter The dicipline of perception.

Her står det en hel del om Rockefeller som jeg har holdt meg for god eller for inkompetent til sette noen streker under. Men oppsummeringen har jeg merket av.

Dette er hva man må huske på når konfrontert med uoverskridelige hindringer:

To be objective

To control emotion and keep an even keel

To choose to see the good in a situation

To steady our nerves

To ignore what disturbs or limits other

To place things in perspective

To revert to the present moment

To focus on what can be controlled

Jeg kunne lagt til:

To ignore what don't disturbs and limit others

For å se hvor tilsynelatende lett det går for andre, har gjort meg i dårlig humør og på terskelen av å gi opp.

Neste kapittel heter Recognize your power, det starter med et sitat fra Aurelius, Markus:

Velg å ikke være skadet – og du føler deg ikke skadet. Ikke føl deg skadet og du har ikke blitt det.

På slutten av kapittelet skriver han: Selv om sinnet ditt forteller deg at noe er ondt og negativt, betyr det ikke at du må være enig. Vi bestemmer hva slags historie vi forteller oss selv.

Ja, der er jeg dårlig, jeg setter alltid opp alle årene jeg har jobbet, alle gangene jeg har prøvd og hvor lite jeg har fått ute av det. Har det hjulpet meg? Nei. Så den historien kan jeg velge å ikke ta opp igjen.

Neste kapittel er:

 STEADY YOUR NERVES.

Cool headness, sier Roosevelt, det kan oppnås bare ved trening.

Det sier vel det meste om dette kapittelet. Men det er også snakk om å akseptere, sier Holiday: Det var ikke min tur, ikke nå heller, men jeg kan ikke unne meg luksusen å bli oppskaket. Jeg har ikke tid til det, for mye er avhengig av meg.

Det betyr:

… preparing for the realities of the situation, steadying our nerves so we can throw our best at it, shaking of the bad stuff and soldiering on – staring straight ahead as through nothing has happened.

Stort mer finner jeg ikke på å skrive her på min bursdag, skrivebordet er min offersten, skrivingen er min sønn,

Tastene slår, maskingeværene hamrer, det er vår.

Tommyguns in the sun, showering with bullets evereywhrere.

CONTROLL YOUR EMOTIONS

Will you have a greate empire, rule over yourself.

– PUBLIUS SYRUS

Her snakker han om hvordan trene seg på å ikke få panikk, han bruker astronautene som eksempel. Bekjemp panikken og fokuser bare på det du kan forandre, det er det viktigste egenskapen til en astronaut.

Holde seg rolig uansett. Grekerne hadde et ord for det sier han: apatheia.Det er en form for ro som kommer ved fraværet av irrasjonelle og ekstreme følelser.

Don't let the negativity in, just say: No thank you, I can't afford to panic.

Han siterer Gavin de Becers, The Gift of Fear:

Når du er engstelig spør deg selv, hva er det jeg velger å ikke se akkurat nå? hvilken viktig ting mister du fordi du velger bekymring fremfor introspeksjon, oppmerksomhet og visdom?

Ikke fortrenge, gråte om du trenger det. Styrke ligger i kontrollen eller the domestication of one's emotions, not in pretendig they don't exist, siterer han Nassin Taleb.

       PRACTICE OBJEKTIVITY

Kapittelet begynner med et sitat av Epictetus. Det går på å ikke la første inntrykket slå deg ut, vent et øyeblikk; la meg se hvem du er, la meg teste deg.

Forestill deg at det ikke skjer deg, at det skjer en annen, sier han, og at det ikke har noen betydning. Tenk ut alle måter denne andre kan løse problemet på. Jo mer du øver jo bedre blir du på det.

Jeg tenker på Philip Rooths, The dying animal. Han spurte musikklæreren, `´`´`hvordan skal jeg løse dette innfløkte problemet?´Musikklæreren sa, `spill det uendelig mange ganger.`Ja, hvorfor ikke. Hendene finner veien, de trenger bare tid, det sa en ekspert på hender om å skrive for hånd. Hvor så jeg det? Det så jeg i det svenske skrivebladet jeg kjøpte på jernbanekiosken i Fredrikstad. Blitt en vane å kjøpe dette bladet når jeg er der, lukten av papir i et magasin, det gjør noe ekstra, gir en stemming, et krydder til innholdet, lukten blir et skritt tilbake du ser på deg selv som den andre du også er, du blir bevisst at det er papir du leser i, det er ikke ett med innholdet. Samtidig som det forsterker det du leser.