Utdrag fra "Romanlegemet" som snart skal i trykken.

2. Et sykehus med tak overalt

Roman Trano våkner i et rom med pyntelige, men slitte gardiner og en høstkvist i en potte i karmen, den har noen små røde bær.

    Hva gjør jeg her? spør han seg selv. Det lukter skurt, men muggent. Selv Renheten kan ikke vaske bort fattigdommen. Ikke så nær elven. Han kjenner stanken av slam gjennom det halvåpne vinduet, han hører tutet fra en båt. Tåken ligger tykk og klebrig. Et bilde står på en kommode, en mann i matroslue. Døren ser ut som om den kan falle når som helst, og ikke før har han tenkt det, så åpner den seg.

    En kvinne trer inn. Ansiktet er fullt av vorter. Noen vorter gjør nesen til oppstopper, noen pynter på ringene under øyne-ne, noen gjør øreflippene større, noen gjør leppene mer uttalte før munnen har sagt et ord – og når de kommer, ordene, da kommer de i klammer, små, små ord:

    – Å, han er våken, sier hun. – Jeg skal hente mor.

    – Trengs ikke, bare si meg hva som skjer.

    Det kan hun visst ikke svare på.

    En butt dame, nesten en dverg kommer inn, ordner litt på høstgrenen, og så retter hun jammen på det halvåpne vinduet. Det lukter dessverre stramt fra denne pertentlige fruen med en skygge på overleppen.

    – Dr. Mano har utvidet sykehuset til 24 rom, sier hun, – en del av Manoplanen, de siste skal blir de første, vet du, Mano-planen. Trano skjønner ikke … og dette er da ikke et sykehus. Han spør om han ble sydd.

    – Sydd av byens beste skredder. Hun stabber ut. Kommer tilbake med en speilbit med rammen malt på. Trano studerer bandasjen som så vidt gir plass til nese og øyne. Brystet og benet er også bandasjert, alt med gammelt og halvråttent tøy, men rent, går han ut i fra.

    Lyset plirer gjennom de grålige gardiner. Et pjuskete lys. Et lys som pusler med tingene uten å få særlig tak. En klokke slår et sted i huset. Lukten av varmt brød strømmer inn, fattigslig, utbarket brød, men brød like fullt, sikkert stekt i kull falt av lassene i gatene. Det tikk-takker i tak og vegger, det øker på. Han er fanget i et bur av regn.