Romaner, trykk på "Forside."
28. 6. Kl. 12.15. 2022. En viss A – som hadde en ledig plass i BB-11-båten – ringte etter trening. Usikker på ham, husker han fra han var 16-17 og jeg var enda yngre og han besøkte min far som var en mentor for ham i flymodell. Nå snakket han mye mer riksmål og et par ganger lo han voldsomt. Jeg ble nervøs og det ble ikke bedre da han sa:...
I går fikk vi endelig fikk seilbåten på vannet.
29.3. kl. 8.32. Påvalsby, Finland. Ks gamle rom. Det føles litt formålsløst å stå her, men er det så farlig? Noen steder må man jo stå. Poenget er å skrive mye og hele tiden, da stopper du ikke så lett opp om du skriver en bra linje. Skriver du bare litt er det lett å miste momentum når du skriver bra, du blir stukket av en stjerne....
Vinteren har katteføtter, kattene går i sine egne spor når de skal inn. Dotter i ørene nå, suger en Doc lakrispastill herfra til evigheten.
2.3. Kl. 13.19. Listen til nå i år ser slik ut:
Det er vel begrenset hvor mye man kan skrive om utsikten fra dette vinduet i og med at de meste der ute er stasjonært. Verandagulv, rekkverk – trærne har litt mobilitet, de tar skritt ut i vinden med alle sine ben, spaserer rundt i luften med vinden som muskler eller vilje eller begge deler, spaserer som i søvne,...
10.2. kl. 12.42. Kan jeg la vær skrive om min mislykkede i karriere nå?
24.10. Kl. 10.17. Det pøser ned, verandagulvet skvalper. Jeg står her inne i det gule lyst, ute er lyset grått, bladene har mistet fargene, det går i brunt og livløst grønt. Regnet bråker overalt, overalt. Tonn på tonn med vann fra de svevende skybankene, tonn på tonn. Heldigvis faller det ikke alt på engang, tenk deg et tonn med vann...
7.6. Kl. 15.41. Tok bilen til Sandefjord, ventet på K og C og Alica som kom med nattoget fra Gardermoen. Gikk ned til hvalfangerstatuen i mørket, gikk tilbake mot jernbanen. Kirken stod som et enøyd skrik i natten. Det var uhyggelig, jeg fikk frysninger, et stort bygg stod på den andre siden av gaten, noen vinduer lyste blast, det...
Oslo, 8.11. kl. 14. 10. Hei meg, lenge siden vi har sittet med en kaffe og en kanelbolle i Oslo, men nå gjør vi det, jeg og meg, bak hjørnet på Kaffebrenneriet, faktisk under inngangspartiet til Cochs pensjonat, det beryktede Saaby-losjiet. Akkurat vist min nytrykte bok på Norli i Litteraturhuset, der ville den unge mannen gjerne ha presseskrivet...
