Så like før min bursdag – mens fuglene skinte og solen sang – tok jeg fatt på en ny runde med The Obstacle is the Way.

NOTATDAG 6 FRA "THE OBSTACLE IS THE WAY "

20.4. kl. 9.38. Jeg ser ut. Det spankulerer en skjære på verandagulvet, den napper i seg smårusk mellom plankene.

– Jeg sliter stadig med å forstå hvordan alle de motiverende ordene skal kunne overføres på blanke refusjoner, sier du kanskje.

1.1. kl. 13.33. Årets første dag er den hviteste dagen jeg har sett. Jeg fyller sort kaffe i koppen, puster inn den mørke duften. Verandaen er polstret med snø. Fuglene flokker seg rundt dispenseren med solsikkefrø som dingler utenfor kjøkkenvinduet, lyktestolpen bak huset har den høyeste hatten noensinne, vinter, de høye hatters blues, hvit og...

17.02. Ja, da kan jeg vel fortsette skrivingen, og akke meg litt til.

Notater til The Obstacle is the Way, Ryan Holidays bok basert på stoikeren Marcus Aurelius.

5.10. Vi tok inn på hotellet høyt over byen. Det eneste høyere i nærheten er stjernene, de var ikke tent da vi tok T-banen ned til byen og gikk på café Mela. Middagen lå spredd utover hele bordet i diverse leirkar – humus, kikerter i tomatsaus, squashkaker, ris, pitabrød, kjøttboller og mye jeg ikke vet navnet på, oppå dette...

18. 9. Kl. 11.30. Våknet med ekstensiell uro. 61 år, tenk så kort tid det er igjen, det eneste jeg kan håpe på er alderdommen, at jeg får oppleve den gradvise nedskaleringen med plagene og frykten som følger med, alt annet er verre. Plutselige kan jeg forsvinne, tenkte jeg og det verket i brystet av angst, men den følelsen i...

Nei, søvnen er ikke min venn lenger, den favner meg ikke som en mor favner sitt barn, den vrir og vrenger på seg og holder på å knuse meg med sitt fravær – som opprettholdes av vibrering i brystet, en during som lar meg ligge på ank, fra jeg lukker øynene til jeg setter føttene på det iskalde gulvet.