11.3. kl. 10.37. Ute faller det langsomt og hvitt, våren var blott et rykte, de stakkars hestehovene og alle de andre som stakk hodet ut av jorden, begraves igjen. Jeg drikker sterk og bitter kaffe, prøver å tygge uten å treffe operasjonssiden av det indre munnlandskapet.

10.3. kl. 11.21. Med øm mage og den uroen som nesten alltid interfererer i bakgrunnen står jeg her og skriver og tygger på en kjeks med peanøttsmør og smør og slurker i meg svart kaffe fra en lyyyst grønn Snus Mumrik-kopp. Så suger jeg på en myk sviske. Den søte smaken tar for seg av munnhulen. Jeg skyller tennene...

7. 3. Kl. 10.46. Står her mens fuglene prater om noe utenfor og fingrene mine prater ned tankene innenfor.

2.5. kl. 11.01. Leilighetshotell.

11.7. 2022. Spornes-festivalen

Da jeg var på Sosial Club med K og hennes venninne, ble jeg så utslitt at jeg måtte gå ut i den tomme røykavdelingen med gliper over pleksiglassvinduene som slapp vinteren i byen inn. Her stod jeg for sykt mange år siden, 15 blir det vel, og prøvde å få kontakt med det motsatte kjønn. Ville du føle deg...

3.2. kl. 11.36. Alltid trodd at Bobby McGee var en mann, så for meg to svette menn i førerhuset på en lastebil som ikke hadde noe å vinne og ingenting å tape og var fri på den måten. Men så viser det seg at McGee var en kvinne, og det sjekket jeg først når Kris Kristoffersson sang holding Bobbys body next to mine...

2.1. kl. 12.25. Takk Gud for at bedøvelsen er oppfunnet. Tannlegen kom inn, med sitt unge gråe hår, sin Mosjødialekt, sitt guttaktige ansikt på sin høye kropp, en smilende halvveis bukkende måte å komme inn på, som til et festmåltid, like før han gned seg i hendene, jo, dette var hans jobb, men også hans hobby, hans lidenskap, og...

30.1. kl. 10.19. En fugl hvesser luften der ute. Jeg står her inne og prøver å samle meg til å skrive, samle meg bort fra urolige tanker om egen helse og eget liv. Skal holde på med IM i dag, ikke meg-øvelsen. Puste Ikke Meg inn og ut av alle følelser og tanker og egoer, inn og...

14.1. Kl. 12.08. Føler meg litt borte vekk nå, som om hodet skulle være låst inn i en safe med to meter tykke vegger, og en luft som er deretter. Hjernen min får ikke puste. Kan være varmen. Snøen fordamper og flyr samme vei som den falt, men ikke som snø eller sne, nei, som sin sjel, som vanndampen. Solen...