Rimini. 19.9. Kl. 9.02. Sitter midt i et mylder av frokosthjelpere og gjester som spiser og snakker i munnen på hverandre, erfaringer har vist at en frokostsal det er et sted der alle prøver å gå i veien; også frokosthjelperne, her i gulhvite dressjakker og svarte bukser, uniformenes tynne stoff bølger vagt gjennomsiktig – hjelperne er raske, små...

18. 9. Kl. 21.30. Vi satt nettopp her på hotellaltanen med Gammeldansk i to plastbeger.

17.9. Gardermoen. Det knytter seg i mellomgulvet, K peprer meg fordi jeg sier at det kanskje går tog fra flyplassen utenfor Bologna, i og med at buss er så dyrt.

17. 9. kl. 8.13. Nelaugtoget fra Arendal. Vi skal til Rimini. Jeg våknet grytidlig. Brystet var sårt av angst – så jeg gjorde et viljemessig kvantesprang, jeg tok meg sammen, jeg tenkte mot i meg selv. Da sa en stemme:

18.11. kl. 11. 48. Biter i en skive med banan, peanøttsmør, solbærsyltetøy, brunost og olivenolje, frøene i brødet knaser mellom jekslene, nipper til et glass melk som biter kaldt i fortennene. Kommer fra tur med K og Banjo:

Jeg slo opp på i ordet facts for å finne ut om det kunne skrives på norsk som på engelsk. Da så jeg under Mer å spørre om:

5.8. kl. 10.23. Skal prøve å skrive på tom mage, slappe av i mellomgulvet som krymper seg bare jeg lukter på den beske kaffen. Det blåser ute, de små tynne eikene legger på ørene, blir lyse som hodebunner.

Dagbok. 20. 7. 10.38. Om bord i et østerisk fly leid av Ryan Air. Et stramt tak i magen nå – en Trang følelse all over.

21.9. kl. 12.17. 2022. Nå truer Putin med atombomber igjen. Ja, det er en festlig verden vi lever i du, det går jo bare rett vest, hvor fjernt er ikke dette, hvor innlysende er det ikke, at dette er fullstendig sykt. Selv en høyere norsk offiser fikk et skremt drag over øynene av spørsmålet: hva med Putins trusler mot resten...

Jeg og Marit var de første som kom.