Ute faller snøfnuggene spredd men sikkert. Snøen faller litt som bevegelsen til en luftig uro. Men nå varier den i hast og retning. Lenger bak skyter den fart, nærmere veggen går den langsommere, og nå har den nesten helt stanset, før den gyver på igjen. Den begynner kladeis for kladeis å legge seg på bordet vi henter hos Adrian,...

27.9. 2021. kl. 11.35. Står her og skriver med vinduet på gløtt. Det har regnet i natt, nå kvitrer fuglene voldsomt. Regnet har tatt en røykepause. Hva skal jeg skrive mer? Vi som prøver å skape en egen stil, holde på det særegne, ligger nettopp på grunn av dette tynt an, for her i landet er det verre enn...

14.3. kl. 10.55. Ja, i dag blir det første dag alene på en stund. Ikke siden K var i Mosjøen sist. Nå er hun i Fredrikstad og skal jobbe der hele uken. Mens jeg skal trene på å skrive det jeg har lyst til.
Men hva om det du har lyst til hindrer deg i å gjøre det du vil?...

Min neste bok "Forfatter og Karakter", kommer til høsten, romanen er er skrevet med metoden denne eldre mannen har oppfunnet. En metode som går helt på tvers av de mer konservative skriveskolene.

Bestemte meg for å sende dette dagbokbladet i dag, så oppdaget jeg at det var kvinnedagen, det var ikke meningen, og viser bare hvilken dårlig timing jeg har. Uansett: Gratulerer alle undertrykte kvinner, og alle andre også! Dette er ikke ment personlig.

Det begynte en solskinnsdag i mars 94, jeg satt på trikken på vei opp til mitt gamle bosted på det nedlagte tuberkulose-sanatoriet. Måtte sjekke posten, det kom knapt brev til Madserud Allé. Jeg tenkte først og fremst på diktene jeg sendte til Cappelens Signaler. Så håpet var at posten fortsatt kom på min gamle adresse. Den var min eneste sjanse,...

Ja, man skal visst skrive der det brenner, men hvor brenner det? Eller hva er sjelen til 1994-96, den tiden jeg vil skrive om? det første semesteret på Oslofotokunstskole hadde en annen sjel, slo med et annet hjerte enn det andre. Det uskyldige, det ærlige, det som var rett fra mennesket og fra menneske til menneske, det ble borte....

24.2. kl. 9.34. Ja, nå har det skjedd, Russland, eller en viss person og hans strådukker, invaderer Ukraina. Det var jo det verste av tre scenarioer ekspertene så for seg. Hva er vitsen? Hva er vitsen med å ødelegge friheten til flest mulig, til hele land? Nå er alle nabolandene i fare, også Norge. Hva nå? Ukraina har 40.000000 innbyggere,...

NÅR VAR SISTE gang han så henne som kvinne?
I et glimt så Døme henne som for mange år siden. Han tenkte, så pen hun er, armene, håret, hver krøll er en historie for seg og lever sitt eget liv. Ja, han fikk et blaff av den gamle gode Carina, et blaff fra den sommeren de var...

Ja, i går lo jeg for første gang på flere år, slik føltes det, jeg har jo ledd, men aldri en skikkelig latter, nå lo jeg så jeg ikke kunne stoppe, jeg lo når jeg skulle meditere, jeg lo når jeg skulle legge meg. Tårene rant. Men det syke var hva jeg lo av, jeg lo av en slibrig sportskommentator...