14.1. Kl. 12.08. Føler meg litt borte vekk nå, som om hodet skulle være låst inn i en safe med to meter tykke vegger, og en luft som er deretter. Hjernen min får ikke puste. Kan være varmen. Snøen fordamper og flyr samme vei som den falt, men ikke som snø eller sne, nei, som sin sjel, som vanndampen. Solen...

9.1. kl. 11.32. Ja, da er jeg i gang, som det heter, skal prøve å være i nuet og slappe av i magen, treffe blink på tastene. Tar en liten bit av en kvart Anthon Berg, kjenner smaken av plommefyll og madeira i ganen, og en halvt syrlig, halvt søt smak mellom jekslene og kinnet. Madeiraen er kald mot tungespissen,...

8. 1. Kl. 11.42. Solen har slått seg ned hos mine naboer småtrærne og den litt større furuen og gelendret, og hos gjesten som bare er på gjennomreise. Snøen. Men snøen er gått fra myk til hard, og den klamrer seg fast. For solen hadde med seg kulden når den kom. Det er slutt på myke, grå dager...

2.1. Listen med bøker lest i fjor (under betraktningene):

den jeg var da jeg la meg, ikke i

Memoarnovellen som ble valgt ut til å bli med i Riss, temaet var "råte."

10.4. kl. 10.46. Ute blåser solen i trærne som skinner inn vinduet og blender meg. En lyd, en stor lyd langt borte … er det en storm på vei?

Slik ble del 1 avsluttet i forrige uke:

24.11. kl. 11.08. Formen er igjen sjaber, kvalm og rapete og slapp i dag. Men mindre øm i magen, så det kan man jo juble for, om man orker å heve armen og stemmen. Prøver å forandre på kostholdet. En og en halv daddel i stedet for en sjokoladebit. Like mye sukker i, men greit nok, 69 gram sukker...

Dagbokblad: Mitt bidrag i tidsskriftet Bøygen