St. Hans i Finland. Grålig og varmt ute. Vet ikke hva mer si. Dette dagbokkjøret gir meg mindre nå, tankene og ideene blir dårligere, mer er det ikke å si om det, må søke mer det magiske i livet.

Råd til en mislykket forfatter 9.3. 23.

Vi kjørte med Finn, vår faste reparatør, til Tvedestrand. Jeg klatret etter ham ned i båten og sniffet inn den kjente gode lukten av seilbåtkabin, vi var forberedt på å seile ut fjorden og til Arendal uten motor i bakhånd, heldigvis var det bare sikringen som hadde gått, vi sa hadet til Finn, som sa han misunte oss, han...

20.4. kl. 9.04. 2023. Stående skriving i dag også.

3.3. kl. 11.42. Fuglenes rop blir villere og villere, mer og mer insisterende, noen sier bare tvi-tvi, men så hardt at jeg lurer på hvordan jeg skal klare våren. De lød bedre i Ebbo. Fuglene og skogen bodde liksom i samme byggverk. Det er så mange forskjellige trær rundt vårt hus, men ingen skog, kun et lite tilløp til...

3.8. kl. 11. 04. Ikke før har jeg kommet meg på doen i Gretels hus – der jeg satt og skriblet ned noen ord om edderkoppen som bor i et hjørne av doen og er fredet – før vi suser rundt i bilen.

Jeg skulle bli maler, hele min ungdom gikk med til det, fra yrkesskolens grafisk linje under Ottar Helge Johansen til mitt første foto i mørkerommet ville jeg bli maler, jeg skulle løse koden, noe annet var en stor stygg strek over vakre drømmer, for da var mitt liv en fadese, en skam, det tenkte jeg alt som 20-åring; da...

14…………………………….øø, ble resultatet da jeg ville skrive klokkeslettet og måtte lete etter en tast som manglet i ryggsekken, jeg fant tasten, det var venstrepilen, nå kan jeg fortsette – her utenfor Espressohouse, og skrive slutten av klokkeslettet litt modernisert, eller modifisert, siden det er gått tid … 43.

Jeg og Bjørn tok en blås og gikk for å haike til det kristne møtet. Fikk vi haik? Nei. Vi busset til Kristiansand, sjekket tippekupongen på rutebilen. Jubel. Vi hadde vunnet. Bare en tier, men likevel. Taleren så satan og smådjevler overalt. Jeg kommer ikke nærmere Gud på slike møter. På madrassene i mørket besluttet vi oss for Danmark....

Jeg våknet og følte meg ikke som den jeg var da jeg la meg, ikke i det hele tatt, noe føltes borte, noe føltes tillagt, men på feil plass, hun som lå ved siden av meg føltes også borte, og jeg innbilte meg at jeg var et annet sted, innbilning selvsagt, helt vanlig det, sa jeg til meg...