2007 tikket ut, og på nyåret kom meldingen – husleien skulle opp, jeg sa til min psykolog gjennom åtte år at jeg ikke hadde råd til å bo i Oslo, han kunne ikke hjelpe meg uansett, utover det å være der og høre, men jeg brydde meg om han, og å lære å bli glad i noen er en...

– Vi må opp når det lysner, sa jeg, – se hvor fuglene samler seg, de er åtseldyr, de er ute etter å drepe et lite svakt dyr. Så for meg hvordan skjærer og kråker og stær hakket ut øynene på vår stakkars lille katt mens den prøvde å flykte, den som er så tillitsfull og stoler på alle,...

12.2. kl.11.42. For en natt. Det begynte med at Ks datter gikk på bursdagsfest, den høye skikkelsen trampet rundt og sminket og kledde seg, drevet av en nesten brutal uro i kontrast til jentestemmen hun ropte ut med, så tråkket hun ned i de høye støvlettene, smalt døren bak seg og var ute. Noen timer senere syntes K det...

VAR INNLAGT PÅ GALEHUS, satt ved et bord da jeg hørte det:

Bestemte meg for å være optimistisk, gikk fort og usikkert mot ARK Amfi i Arendal.

De flinke dugnadsfolkene ordnet med beltene fra gaffelen til trucken, båten var fortung og vippet og slang og knirket og knarket i beltene fra trucken som var enorm og kjørte den til baksiden av marinaen, der snek mennene båten ned på stillingen etter å ha regulert bukkene, de var flinke ja, og så billig det ble, litt over 3000.

21.9. kl. 12.17. Nå truer Putin med atombomber igjen. Ja, det er en festlig verden å leve i du, det går jo bare rett vest, hvor fjernt er ikke dette, hvor innlysende er det ikke at det er fullstendig sykt. Selv en høyere norsk offiser fikk et skremt drag over øynene når spørsmålet kom – hva med Putins trusler mot...

Nei, du lever ikke et godt liv, angst og refusjoner hele tiden. Men du gjør det du kan. Du lever livet til en kommandosoldat. Hvert minutt på dagen kjemper du mot fienden, ligger på magen med øyet i siktet, krabber i livsfarlig terreng, kringsatt av fienden – som skyter på deg med angst og skuffelser. Du lader geværet med...

Den ligger til høyre for meg, gulnet av tiden: Søknadslappen til 1. Juryering fra 97. Fikk bare slike, 12 år i strekk, alle radet fra topp til bunn med rød R, for ikke å snakke om neiene fra høyskoler og stipendkomiteer. Jeg gikk i fotsporene til han som sa at maleriene mine ikke var bra nok, han var ærlig...

Hybelhuset i Enebakkveien 15.