Det er vel begrenset hvor mye man kan skrive om utsikten fra dette vinduet i og med at de meste der ute er stasjonært. Verandagulv, rekkverk – trærne har litt mobilitet, de tar skritt ut i vinden med alle sine ben, spaserer rundt i luften med vinden som muskler eller vilje eller begge deler, spaserer som i søvne,...

10.2. kl. 12.42. Kan jeg la vær skrive om min mislykkede i karriere nå?

24.10. Kl. 10.17. Det pøser ned, verandagulvet skvalper. Jeg står her inne i det gule lyst, ute er lyset grått, bladene har mistet fargene, det går i brunt og livløst grønt. Regnet bråker overalt, overalt. Tonn på tonn med vann fra de svevende skybankene, tonn på tonn. Heldigvis faller det ikke alt på engang, tenk deg et tonn med vann...

7.6. Kl. 15.41. Tok bilen til Sandefjord, ventet på K og C og Alica som kom med nattoget fra Gardermoen. Gikk ned til hvalfangerstatuen i mørket, gikk tilbake mot jernbanen. Kirken stod som et enøyd skrik i natten. Det var uhyggelig, jeg fikk frysninger, et stort bygg stod på den andre siden av gaten, noen vinduer lyste blast, det...

Oslo, 8.11. kl. 14. 10. Hei meg, lenge siden vi har sittet med en kaffe og en kanelbolle i Oslo, men nå gjør vi det, jeg og meg, bak hjørnet på Kaffebrenneriet, faktisk under inngangspartiet til Cochs pensjonat, det beryktede Saaby-losjiet. Akkurat vist min nytrykte bok på Norli i Litteraturhuset, der ville den unge mannen gjerne ha presseskrivet...

I går var vi på seiltur, jeg ba til høyere makter før vi dro:

I dag tidlig ved nitiden bjeffet Banjo hysterisk på entredøren, K løp ut av dusjen (akkurat som meg senere i dette dagbokbladet):

Vi satt utover gresset fra scenen og helt til det fargerike tregjerdet bak oss, gjorde vi, publikum.

12.7. kl. 12.28. Ja, her står jeg og skriver igjen, og der står jeg i dager før denne, og der sitter jeg i dager før dem, på dette skriverommet med utsikt verandaen og en grønn vegg av trær – og før det, på rommet i første etasje med utsikt veggen, og før det, i andre etasje på annekset i...

21.6. kl. 12. 53. Å si at formen er grei og at inspirasjonen er ok, vil være en gigantisk overdrivelse. Går på halv maskin både fysisk og mentalt. I går sluknet jeg i en time midt på ettermiddagen, hva skjer? Så demrer det, jeg har jo ventet på dette. Hver juni treffer den meg: Gresspollensesongen.