HVOR ER DE SOM FORSVANT OG HVOR ER VI

Blogg
Siste skriverier
Romaner, trykk på "Forside."
Tilbaketuren, Bologna-München-Gardermoen
21.9. kl. 5.58. Flyet skal være i luften om 2 minutter. Men vi står stille. En kvinnestemme smeller i vei på tysk over anlegget. Min flyskrekk fløy gårsdagen til et mørkt sted. Nå sier kapteinen at tåken er økende og magen knuger seg ytterligere.
Julen sikter seg inn med ørsmå snefnugg
23.12. Kl. 12.25. Ser ut. Det første tynne laget med sne har falt, sne, se det, sent men godt. Lyset er en annen form for mørke, solen er et minne, sommeren enda mer, det føles stille der ute, med ørsmå jetfly i tomheten, etternølere fra den grå himmelen, på vei til flyplassen; min veranda. Tygger i meg en skive...
Rimini – mørkt solskinn
20.9. Kl. 10.45. Mye skriking fra italienerne, nå som i 1975 på tur med min far, da jeg endelig begynte å ligne ham og han behandlet meg som den jeg var. Sitter utenfor strandkafeen, Cafe 23, uroen hamrer og snekrer i meg; VG og NRK gjør det ikke bedre – pusten stopper i brystet når jeg leser overskriftene:
Varmen og svien og isfjellet bak dagen
Rimini. 19.9. Kl. 9.02. Sitter midt i et mylder av frokosthjelpere og gjester som spiser og snakker i munnen på hverandre, erfaringer har vist at en frokostsal det er et sted der alle prøver å gå i veien; også frokosthjelperne, her i gulhvite dressjakker og svarte bukser, uniformenes tynne stoff bølger vagt gjennomsiktig – hjelperne er raske, små...
DEN EVIGE TURISTEN
18. 9. Kl. 21.30. Vi satt nettopp her på hotellaltanen med Gammeldansk i to plastbeger.
17.9. Gardermoen. Det knytter seg i mellomgulvet, K peprer meg fordi jeg sier at det kanskje går tog fra flyplassen utenfor Bologna, i og med at buss er så dyrt.
Tog og fly til Rimini
17. 9. kl. 8.13. Nelaugtoget fra Arendal. Vi skal til Rimini. Jeg våknet grytidlig. Brystet var sårt av angst – så jeg gjorde et viljemessig kvantesprang, jeg tok meg sammen, jeg tenkte mot i meg selv. Da sa en stemme:
En helt vanlig formiddag.
18.11. kl. 11. 48. Biter i en skive med banan, peanøttsmør, solbærsyltetøy, brunost og olivenolje, frøene i brødet knaser mellom jekslene, nipper til et glass melk som biter kaldt i fortennene. Kommer fra tur med K og Banjo:
En himmel tung som 50.000 elefanter
Jeg slo opp på i ordet facts for å finne ut om det kunne skrives på norsk som på engelsk. Da så jeg under Mer å spørre om:










