Jeg tenker på hvordan OP mistet alt,

Bodde først på den lille hybelen til Helga i herskapshuset på Madserud Allé. Sov på gulvet mellom støvkorn store som hus, men drømte at jeg fløy. En dag møtte jeg en kjenning fra livet jeg dro fra.

Jeg spilte i band,Coalmine : 5, det var egentlig ikke noe for meg, men jeg følte for å eksponere meg kunstnerisk, hadde storhetstanker i all kunst, det gjaldt vel halvparten av de andre også, men vi var mannskap på et synkende skip; et eksperimentelt band som alle mente burde holde kjeft, hvis de da ikke ble gjestemusikere. Vi hadde...

Den nærmeste stua smakte søt honning, den innerste smakte salmiakk og tårer.

16.789889p0p8+++998990o9990+++++++0999+0 – ble det til da jeg skulle klore bort stivnet, klebende søl mellom tast 8 og 9. Men de første tallene er riktig: 16.7. er datoen som skal skrive seg ut av meg som reisepoesi. På sengen snakker K i telefon til Finland, stemmen farges av det grå ingenting-å-oppleve-været som invaderer rommet, som er stort,...

fortjener det ... til fots, ikke

6. 4. Kl. 12.32. Siste påskedag. Stormen ble som vanlig ikke så ille som på avissidene, men vinden holder på, piper i glipene og prøver å få sagt noe jeg ikke får med meg, den lager et intrikat kodesystem med trærnes grener, vinden, et språk som knapt nok Gud forstår, Gud i naturen, og i et skjult sted i...

23. 3. Kl. 11.31 Eikebladene er blitt enda eldre, og så lyse og så tørre at selv den råtne brunheten falmer. I går så jeg små knopper på begge sider av de døde bladene; de nye leieboerne presser på, de føles nok som kvisespreng – som brystspreng – for det lille treet.

Våren har kommet
i følge mine brått 40 år eldre øyne som klør og svir

21.2. 11. 24. Jeg ser ut. Solen sparker skikkelig fra. I dag fikk jeg et signal fra våren: